Jeg vil herved dele mine betrakningeer og synnspunkter om det fantastiske året som har vært!

Preseason: Året starter som mange andre fotballår rundt sammarbeidsklubben, i Østfoldhallen. Den første treningskampen hadde vi mot rivalen i vest, laget fra ''den andre byen''.  De fikk sin.. eh.. revansj? Den ble tapt 2-1 i en middelmådig opptreden. Nytt for året var at de fleste kampene skulle spilles på Sarpsborg stadion.. Brr!. En liten høydare var det alikevell da hovedstadslaget vålerengens if kom. Godt oppmøte på hovedtribuna og god stemning. Det endte med tap, men mange på både banen og tribuna fikk seg en overaskelse av Øyvind Hoås og Sarpsborg08. med Hoås i storform var vi virkelig gode. Vi begynte nå å ane store ting for sesongen!

Seriestart og vårsesongen: På Varden Amfi i Bergen var det mange særpingær som tok turen for å overvære guttænes første kamp for året. Her hjemme var stampuben Oppe & Nede fylt til randen med nesten 160 personer på innsiden av portene.  De fleste (inkl. meg selv) satt nesten bare å ventet på målet som Sarpsborg08 skulle ta ledelsen med. De blåhvite styrte spillet oppskriftsmessig til punkt og prikke, men alikevell var det Løv Ham som satte inn 1-0. Ok, da gjelder det bare å kjøre på for å ta igjen ledelsen. For seier var vi aldri i tvil om. Vi ventet på redusering i det ballen triller inn bar Magnus Hjulstad. Helt uvirkelig! Det var helt ''tyst'' på Oppe & Nede! Mager trøst var det da reduseringen kom i sluttminuttene. Uka etter kom den kampen som alle hadde ventet på, Sarpsborg vs ''den andre byen''. Forhåndsalget startet tidlig å salget gikk fort og radig som forventet. Krigen var i gang i media og alt var som det skulle være ''Slaget om østfold''. Det var duket for en helt uvirkelig stemning med 5000tilskuere på Sarpsborg stadion. En prøvelse og en eksamen for både Fossefallet, stadionpersonell, vakter og ikke misnt spelleræne. Remember Remember the 6th of November  var Fossefallet Tifo overskrift ved innmarsj. Midt i tvruta og rett i trynet på de rødhvite i plankehaugen. Dette var en generalprøve som ble bestått av alle innstanser på alle plan. Vi beviste at vi klarer av en stor fotballfest. Alt var perfekt fra pub til slutt. 6 November året før var stort, men det var noe stort  og spesiellt å oppleve det hjemme på Sarpsborg stadion.  Eneste skår i gleden denne dagen var oppførselen til noen få rødhvite i gåtgata. En oppførselen som ikke er fotballkulturen verdig. En oppførsel som rammer uskyldige mennesker. Både Fossefallet og Plankehaugen valgte å møtes på åstedet for hendelsene for en felles aksjon ut i media. Her hjemme i Sarpsborg fikk Fossefallet skryt for sin deltagelse og ros for å sette ned foten for ett standpunkt. Det var viktig for oss å vise folk hva vi står for. Dette måtte vi vise tidlig. Dette må tas ved roten. Heldighvis finnes det ikke slike miljøer i Sarpsborg og slik håper vi det forblir. Sarpsborg 08 hadde en meget hard nøtt å knekke også i neste runde. Sogndal på Campus har vist seg tidligere å være en god arena for de blåhvite. Det var det også denne gangen, med en laang perle fra Berat Jusufi endte det 2-1 og Sarpsborg gikk med det til toppen av tabellen. Regner med att relativt mange i olavs by fikk vann i munnen samtidig som det ble tatt screenshot av skjermen! Vårsesongen har aldri vært en høydare for oss, men dette var noe annet.

Høstsesongen:Etter den beste vårsesongen noen gang av sammarbeidsklubben, var det mange som gned seg i hendene av glede for hvor høyt oppe de blåhvite kunne havne til slutt. Gjennom hele sesongen så langt hadde Sarpsborg 08 og laget fra ''den andre byen'' knivet om plasseringene sammens med Ranheim, Sogndal og til tider også Bryne og Løv ham før de seilet akterut. Rett før Sarpsborg 08s cup-exit for Hønefoss ble også Fossefallets banner stjålet. Den dukket opp igjen på ''Værste''. I den kampen hvor dommeren ikke klarte å blåse før hjemmelaget klarte å utlignet. Imponerende av laget fra ''den andre byen'' å klare 1-1! Sarpsborg 08 ligger mot slutten få poeng bak ''storebror'' å sanker godt med poeng. Hele tiden venter de blåhvite på at laget fra ''den andre byen skal avgi poeng. Til slutt gjør de også det. Med 6 seiere og en uavgjort på de siste 7 kampene tok Sarpsborg 08 2.plassen forann nesa på ''storebror''

 Den siste uka og opprykksdagen!! Fra de siste nervepirrende sekunder av Sandnes Ulf kampen til denne store søndagen var et hverdagslig mareritt for de som har et glødende hjerte for klubben. Kun èn person har holdt seg kjølig oppe idet hele. Roar Johansen, som sa det så greit på brakka etter Sandneskampen. Roar, Geir Lilletvedt, Øyvind Skjelle og undertegnede var tilstede. Geir som den nervøse og engansjerte han er, sier til Roar; Vi kan rykke opp til Tippeligaen til søndagen. Første gang på over 35 år! Fatter du hvor stort dette er? Roar smiler å sier kjekt; Du skulle ha ansatt meg før da vettu!Vi kunne kunne ha rykket opp allerede i Sandnes, men i ettertid er ingenting som å rykke opp å avgjøre det hele på hjemmebane. I hver eneste time av uka før opprykkskampen var mange av Fossefallets supportere på ABB-bygget å gjorde klart tifo. Dette var det største som noengang var planlagt. Dag og natt jobbet folk med å få dette ferdig. Undertegnede var hele tiden bekymret for att vi hadde tatt oss vann over hodet med dette. Med så mange mennesker, med så mye utstyr og planlegging til minste detalj. Mye kunne ha gått galt. INGENTING gjorde det. Hele byen var pyntet til fest. Det var et fantastisk skue som møtte spillerne ved innmasj denne dagen. Over 2200 blåhvite hjerter var blitt sprayet for hånd. Disse ruvet to av tribunene til skriften ''våre blåhvite hjerter banker for Sarpsborg'' Titals blå og hvite remser skulle også over publikum da spillerne kom inn. Alt ble perfekt! En stor lettelse og beundring var ble skuet over stadion annlegget. Kampen var igang og tribunene var stappfulle. Det var regelrett trangt. 5000 mennesker var det i årets første hjemmekamp også, men dette var mye værre. Stemningen var helt rå! Mange var nok nervøse, men de blåhvite gjorde jobben å målene kom. Ingen kjempematch, men jobben ble gjort. Mot slutten av kampen runger det over høytalerannlegget. ''Ikke løp ut på matta etter kampslutt'' Dette var vi redde for. Fossefallet manet sine supportere til å holde igjen til Altaspillerne og dommeren hadde forlatt matta. Vi tenkte som følger; om noen fra Fossefallets del av tribunen skulle hoppe over hjerdet så ville resten følge etter. Når spillerne hadde fått på seg gylne opprykkstrøyene åpner vi portene og barikadene var åpne. Flere tusen mennesker stormet matta i ett kaos og virvar av følelser. Klemer og tårer blandet sammen!

Undertegnede hadde også ett telefon intervju på direkten med Radio Norge hvor ett av spørsmålene lød som følger; Var det ekstra deilig å avgjøre dette selv, kontra at naborivalen skulle avgi poeng? Mitt svar da i seiersrusen; Jeg driter i hva som skjer nede i elveutløpet, jeg følger ikke med på Adecco lenger!! 

Så med dette ønsker jeg alle blåhvite ett riktig godt nytt Tippeliga år :)